Oslo Rådhus - Oslo

Ulf D.

Oslo Rådhus er byens egen tidsmaskin, som på sjøsiden hyller håndverkene som bygget byen – og sannsynligvis rev noen rygger i prosessen. Her står statuer som minner oss på at det en gang var mennesker, ikke maskiner, som gjorde alt arbeidet. På den andre siden møter vi nordiske guder i all sin dramatiske prakt, som om de ser ned på oss og tenker: 'Dere hadde én jobb, og det var å beholde troen på oss!'

Selve bygningen er en mursteinskatedral som kanskje ikke vinner noen skjønnhetskonkurranser, men som definitivt er et landemerke. Nå har Rådhusklokka fått en rehabilitering og er klar til å ringe inn både festligheter og deadlines. Den tar seg virkelig godt ut på Oslohavna, som om den prøver å konkurrere med Operaen i "hvem kan bli mest fotografert av turister."

Morten R. L. S.

Arkitekturen kan diskuteres, og byens gamle Vika og Tivoli måtte vike for Rådhuset. Men Oslo Rådhus er et midtpunkt i Tigerstaden, en massiv bygning som har Nordens største klokkespill. Høyden på Rådhustårnene er 63 og 66 meter. Rådhushallen, som er 31 meter bred, 39 meter lang og 21 meter høy, er innvendig kledd med marmor.

Duc N. (.

Oslo rådhus er en kommunal bygning i Oslo som huser bystyret, byrådet og visse andre kommunale organer. Dagens rådhus ble oppført 1931–50 etter tegninger av arkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Rådhuset ligger i Oslo sentrum på nordsiden av Pipervika, det vil si ut mot Rådhusplassen, rådhusbryggene og honnørbryggen ved Oslofjorden. Foran Rådhuset ligger Fridtjof Nansens plass, langs vestveggen ligger Kronprinsesse Märthas plass (Rådhushagen).

Rådhuset er bygget i rød teglstein med to tårn på henholdsvis 63 og 66 meter. Teglsteinen fikk et større format enn det vanlige i Norge siden ca. 1840, med dimensjoner omtrent som tegl fra middelalderen. «Rådhustegl» som målte ca. 27,5 x 13 x 8,5 cm ble produsert ved Hovin Teglverk i Oslo.[1] Det østre tårnet har et klokkespill med 49 klokker. En rekke arrangementer og seremonier finner sted i rådhuset. Den ene begivenheten som er sikret internasjonalt mediafokus hvert år, er utdelingen av Nobels fredspris.

Kim H.

Gratis inngang. Anbefaler alle å ta turen innom dersom man er litt interessert i kunst, historie eller arkitektur / interiør. Flere interessante rom å se, og mye interessant å lese. Her kan man fint vandre rundt i eget tempo.

Jan E.

Flott bygg, nymalt klokke og renset fasade. Venter bare på at resten var utvendige arbeid blir ferdig og stillasje fjernes

Aslak R. M.

Har vært på omvisning her og jeg må si at dette er en av Oslos finere bygg.
Rådhuset har to tårn på 63 og 66 meter og er tegnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Rådhuset har en fantastisk beliggenhet og setter sitt preg på byen Oslo.

B2 K.

I took an overnight ferry from Copenhagen to Oslo, filled with anticipation and excitement. The first stop of the morning was Oslo City Hall. Upon arrival, I went through the security check. Without giving it much thought, I placed my backpack in an empty tray in front of me and asked if I needed to remove any clothing for the check. A male security officer responded in English, “No, but I don’t understand your logic. There are two empty trays in front of this one.” At that moment, I didn’t think much of it and didn’t feel offended. However, his female colleague then said, “Logic?” That’s when I started sensing something off. After passing the security check, I grew more and more upset, realizing just how rude that male officer had been. It left me feeling humiliated, and it ruined my day and my first impression of the city and the country. While this might sound subjective, it’s ironic that the City Hall, where the Nobel Peace Prize is awarded, showcased such a form of rudeness and disrespect in its operations.

Jeg tok en overnattsferge fra København til Oslo med store forventninger og spenning. Den første stopp om morgenen var Oslo rådhus. Først måtte jeg gå gjennom sikkerhetskontrollen. Jeg tenkte ikke så mye på det og la ryggsekken min i en tom boks foran meg. Jeg spurte også om jeg måtte ta av meg noen klær for å hjelpe til med sikkerhetskontrollen. En mannlig sikkerhetsvakt svarte på engelsk: “Det trenger du ikke, men jeg forstår ikke logikken din. Det er to tomme bokser foran denne.” Jeg tenkte ikke mye på det i øyeblikket og følte meg ikke fornærmet. Men så sa en kvinnelig kollega av ham: “Logikk?” Det var da jeg begynte å føle noe var galt. Etter å ha passert sikkerhetskontrollen, ble jeg mer og mer irritert over hvor uhøflig den mannlige sikkerhetsvakten egentlig hadde vært. Jeg følte meg som om jeg hadde blitt ydmyket, og det ødela dagen min og min første inntrykk av denne byen og landet. Selv om dette kan virke subjektivt, er det ironisk at rådhuset, hvor Nobels fredspris deles ut, demonstrerte en form for frekkhet og uhøflighet gjennom måten det drives på.

Kristian K.

Omvisning, kunstformidling, politikk, vigsler, Nobels fredsprisutdeling. Stort bygg som bruker til mye forskjellig!